Kvinesdal kirke

8-kantet kirke, bygget i 1837 i tre i nyklassisistisk stil. Arkitekt: Linstown. 500 sitteplasser. 2 gallerier.

Vi vet med sikkerhet at vi har hatt en kirke her siden 1322, men vår nåværende kirke ble bygd i 1837. I 1967 foretok man graving under sakristiet for å innrede møterom og toalett. Utover dette er det ikke foretatt noen særlig forandring av kirken siden den ble bygd.

Den lille klokka er fra 1200 tallet.

Den store er nyere, fra 1818.

Orgelet som vi i dag hører er et meget godt instrument, bygget av Bruno Kristensen i 1983. Orgelet har 24 stemmer, fordelt på hovedverk, pedal og ryggpositiv.

Alterbildet er malt i 1937 av kvindølen Marcelius Førland (1891-1978). Tidligere besto alteret av et enkelt kors.

Krusifikset er fra kirken som ble revet 1837. Det er laget i byen Lübeck en gang mellom 1465 og 1500. Korset kom på museum i Marnardal i 1922, før det hadde det vært i kunstmaler Olaf Isaachsens eie, men i 1987 gav museet krusifikset tilbake til Kvinesdal kirke.

Alterkalten er fra 1592, men den ble gjort større i 1769. Det er den alterkalken vi også bruker i dag ved nattverden.

Døpefonten, laget i tre.

Kirkebenkene er fra 1973, og er bygget etter den opprinnelige stilen.

Skipet i kirken er en gammel fullrigget med 30 kanoner og et dansk flagg i hver ende. Skipet er sannsynligvis bygget i 1814. Det symboliserer at vi er på reise gjennom livet til det evige målet – himmelen.

Kilde: Kvinesdal Kirke 150 år, 1837-1987. Kvinesdal menighetsråd 1987. Hegeland Trykkeri A/S, Flekkefjord. 1987.

Arkeologisk undersøkelse
I oktober 2000 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser under kirken.
Mot øst støtte det utgravde området opp mot veggene fra dåpsrommet og til dels mot fundamentet for 1837-kirkens kot og skip der disse møttes i nordøst. Her var faren for at det rundt 1 m dype fundamentet i stor åkerstein skulle rase ut så stor, at det ikke var forsvarlig å fjerne de siste 5-6 m av den forstøtning som var blitt satt opp i 1997. Tilsvarende ble det heller ikke funnet forsvarlig å grave seg nærmere grunnmuren for dagens kirke mot nord, slik forutsetningen var, da en i så fall ville kunne risikere å få utrasning også her. I det sørøstre hjørnet av undersøkelsesområdet var det en drøye 2 m bred nedgravning fylt med godt bevarte kister, skjelettrester og en svært løs, gråsvart og tørr masse. Massene her raste lett ut og det lot seg derfor ikke gjøre å skjære til en rett profil. I alt ble 12 m profil renset, tolket, fotografert og tegnet. Profilene ble renset ned i de gamle elveavleiringene til et nivå godt under de dypesteliggende gravene, slik at alle spor av menneskelig aktivitet skulle bli fanget opp. I tillegg ble det utført en plantegning.
Profilene ble tegnet utfra en vatret linje, men det ble ikke målt inn eksakt høyde over havet. Både profiler og plantegning ble lagt ut med utgangspunkt i dåpsrommets ytre nordvestre hjørne.

Av gjenstander som eventuelt kunne bidra til å datere jordlagene, ble det funnet to mynter. Begge var løsfunn uten relasjon til profilene og kan således ikke bistå til datering. Myntene er levert Myntkabinettet ved Oldsaksamling, Universitetet i Oslo, og mest sannsynlig kan de tidfestes til tidsrommet 1285-1340. Disse myntene er de første registrerte funn av middelaldermynt i Vest-Agder overhode.
Videre ble det tatt inn materiale for i alt syv radiologiske dateringer, hvorav seks ble sendt til Laboratoriet for ragiologisk datering, NTNU, Trondheim og den syvende til Beta Analytic i USA. I og med at samtlige prøver inneholdt svært lite organisk materiale (tre, bein), ble de ferdige preparater fra Trondheim sendt videre til Uppsala for akseleratordatering. Dateringen av de utvalgte hendelsene befinner seg i all hovedsak innenfor tidsrommet vikingtid/middelalder.

Kilde: Norsk institutt for kulturminneforskning, juni 2001: Kirkested i 1000 år. Grend, gard og grav i Liknes.

Les også det som står under stavkirke.info.
http://www.stavkirke.info/stolpekirker/liknes-i-kvinesdal/